Verdien av barn og unges deltagelse i idrett er trolig kraftig undervurdert. De positive effektene idrettsdeltagelse har for barn og unges fysiske, sosiale og psykiske helse er enorm. Nå har de snart hatt redusert idrettstilbud i ett år. De har holdt ut med stadig skuffelser og mer nedstengning. En naturlig konsekvens av dette kan bli økt frafall. Frafallet i idretten er også i normaltider høyt blant ungdom, men det siste året har jeg erfart økt frafall i barnefotballen også. Dersom barn og unge ikke kommer i gang med vanlig fotballtrening før vår/sommer blir jeg veldig overrasket om ikke langt flere lag enn normalt går i oppløsning. I den forbindelse ønsker jeg å gi dere et bilde på konsekvenser dette kan ha for fotballklubber.
Vi sier at klubben mister G14-års laget i 2021, og at klubben i 2019 sesongen (siste hele sesong) hadde lag i alle ungdomsklasser til og med G19 år. I 2021 står klubben uten et G14-års lag, I 2022 har de ikke G15-års lag, og i 2023 har de verken G16-års lag eller juniorlag. Dette fordi at juniorlaget er avhengig av hjelp fra G16-års laget for å ha lag. I tillegg vil de beste spillerne på de to kullene under dra til en større klubb siden de får manglende hospiteringsmuligheter, og de tenker at ungdomstilbudet i klubben er for dårlig. Det vil si at de to kullene (G13 år og G12 år) ikke blir store nok til å ha G16-års lag og G19-års lag når de når den alderen. Følgelig er klubben avhengig av at kullene fra G11-år (G2010) og nedover er så store at de kan få et G16-års lag i 2026, G17-års lag i 2027, og fult satt G19-års lag i 2029. Det vil si at klubben må bruke 8-9 år på å komme tilbake der de var i 2019. Det kan oppleves som en svært tung prosess å starte på.