I denne artikkelen forsøker jeg å systematisere en del fakta for hvorfor fotballsupportere og andre fotballinteresserte bør stille noen moralske spørsmål vedrørende økonomi og praksis i dagens toppfotball. Dere kan lese at det er en strek sammenheng mellom budsjetterte lønnsutgifter og endelig tabellposisjon i Premier Legaue sesongen 2018/19. Videre er det vanlig praksis blant toppklubber ikke å bry seg om FIFAs reglement om beskyttelse av mindreårige i jakten på unge talenter, spesielt barn fra Afrika. Til større klubben er til mindre er sannsynligheten er det for å bli straffet. Til slutt kan det se ut som at rike foretningsfolk, multinasjonale selskaper, patriarker, politikere og stater bruker fotballen som merkevarebygging. Ved at de pøser penger inn i toppklubbene blir klubben og supportere fornøyde, og giverne oppnår to ting; en bedre bunnlinje og positive assosiasjoner med dem og deres virksomhet.
”Og det er du og jeg som kjøper TV-abonnementer og replikadrakter til den vi omtaler som ’klubben’ vår, men som i realiteten er et multinasjonalt selskap, som er med på å bidra til galskapen. Og hvem bryr seg om elendige baneforhold for de minste,…” (Costa-Lia 2018, s. 2).