Nyhetsmail mai 2019

Hvorfor er ikke allle i angrep fancy nok? Folk betrakter meg som en idiot når jeg sier at trenere kan eller skal øve på alle i angrep og alle i forsvar, og at de må ha fokus på det hver eneste trening for at spillerne skal lære det. Det virker som om folk synes det er for enkelt. I tillegg ønsker de å plassere meg på lukket avdeling når jeg sier at alle spillerne på laget er angrepsspillere når vårt lag har ballen. Motsatt så er alle spillere på laget forsvarsspillere når motstanderen har ballen. Derfor er uttalelser som ”hvem er forsvarsspillere”, hvem skal være forsvarspillere i dag” og ”dere er angripere” egentlig misvisende. Personlig foretrekker jeg keeperspiller, bakspiller, midtbanespiller og framspiller, eller spesifikke roller som sideback, kant, spiss etc. Og for de som synes jeg er tilbakestående, og de er det tydeligvis mange av, så kan de svare på ”hvor mange lag i verden forsvarer seg og angriper med spillere hele kampen”? ”Hvor mange prosent av effektiv spilletid forsvarer eller angriper lag seg med mindre enn 11 spillere”? Svaret på dette vet jeg ikke, men jeg blir ikke overrasket over at de beste lagene i verden ikke forsvarer seg eller angriper med 11 spillere i 30 % av effektiv spilletid. Det vil i tilfelle si at potensialet for å vinne titler eller unngå nedrykk kan økes bare ved å lære denne konkrete ferdigheten. To sitater fra ytterpunkter i fotballverdene illustrerer at det kan være verd å fokusere på alle i angrep og alle i forsvar.

”De løper alle opp… og de løper alle ned igjen. Opp, ned, opp, ned, opp og ned. De er fascinerende. De nekter deg rom og tid veldig bra, og så angriper de deg en mot en over hele banen. De er beist. Jeg har aldri spilt mot et lag som er så intens” (Pep Guaridola om Bielsas Atletico Madrid, hentet fra Fotballtreneren nr. 1 – 2019, s. 12).

”Det var jammen slitsomt å spille med alle i angrep og alle i forsvar” (jente 10 år).