Hva sitter vi igjen med når fokus og muntlig kommunikasjon er borte?
”Spillerne var mer konsentrert før. Vi må settes oss ned og snakke fotball sammen. Det gjør jeg med spillerne på det danske landslaget” (Åge Hareide,hentet fra Fotballtreneren nr. 1 – 2019, s. 34).
”Spillerne snakker ikke sammen. De er ikke vant til å kommunisere. Vi ser det tydelig på banen også, det snakkes mindre” (David Moyes, hentet fra Fotballtreneren nr. 1 – 2019, s. 34).
I relasjon til dette handlet en av mine kalenderluker i adventskalender for politikere om fokus. Jeg spør igjen, hva sitter vi igjen med etter fokus? Hva blir konsekvensene av at vi ikke klarer å kommunisere muntlig? Hele kalenderluke 16. desember 2018 kan leses her:
Lærer, trenere, miljøarbeidere, ungdomsarbeidere med flere som jobber med barn og ungdom opplever at fokus er merkbart redusert siste 10 år. Selv kunne jeg fram til år 2010 være vikar i norske skoler og få elevene til å følge med. Etter dette har jeg måttet kapitulere når det gjelder skole, men jeg klarer fortsatt å få fokus når jeg er vikartrener i fotball. Imidlertid føler jeg at den dagen hvor jeg heller ikke får fokus i fotball kommer stadig nærmere. Noe av de samme erfaringene har trenere i internasjonale fotballakademier, hvor de ser at de øvelsene 11-åringer kunne gjennomføre i 2010, kun er gjennomførebar med 15-åringer i dag. I forlengelsen av dette er det interessant å spørre oss hva vi har igjen etter fokus?
___ Masse armer og ben
___ Det er umulig å forutse, men det er neppe positivt verken for samfunnet eller den enkelte
___ Kunstig intelligens, smartteknologi, app og roboter
___ En samfunnsmessig kollaps