Ett av mine viktigste kjepphester når jeg underviser i fotballferdigheter er at alle lærer seg alltid å være med i angrep og alltid å være med i forsvar. Det vil si at vi angriper med hele laget og forsvarer oss med hele laget; opp-ned, opp-ned. Få synes å dele viktigheten av dette, og stort sett deler folk fortsatt inn i forsvarsspillere og angripere ut fra hvor de spiller på banen. Høsten 2024 var f.eks. første gang jeg hørte en TV-kommentator si at det var hasardiøst angrepsspill når en av bakspillerne mistet ballen 20 meter fra eget mål og det andre laget scorte. Vanlig kommentar er å si «håpløst forsvarsspill». Grunnen til at sistnevnte er feil er at det er hvilket lag som har kontroll på ballen som avgjør om spillerne er angrepsspillere eller forsvarsspillere. Når eget lag har ballen så er alle angrepsspillere, og spillets idé er å score mål. Samtidig kan man argumentere for at det å holde ballen i laget for å drøye tid kan være målet når laget leder. Sistnevnte kan bli litt kjedelig for publikum, spesielt når laget som leder er overlegent, men det kan være fornuftig i toppfotballen. Det kan også øves på i aldersbestemt fotball, men der er det viktigere å øve på å score mer mål.
Fordelene med å lære alle i angrep og alle i forsvar er mange: 1) Det blir enklere å score mål og å hindre mål. Fotball er et lagspill, og når alle bidrar er det logisk nok større sannsynlighet for å oppnå spillets idé = å score mål og i noen situasjoner å kontrollere ledelsen versus å hindre mål eller vinne ballen. 2) Det gir bedre øving på valg med ball. Dersom en eller to spillere på laget dominerer og dribler hele tiden, så vil de som regel fortsette med det så lenge de lykkes. I 5’er og 7’er fotball er det lett å lykkes når spilleren bare må drible 1-2 spillere for å score. Men dersom alle på motstanderen jobber tilbake i forsvar må vedkommende drible 3-4 spillere. Det er mye vanskeligere, og det legger andre premisser for valg med ball. 3) Medspillere til spilleren med ball får bedre øving på bevegelser og valg uten ball offensivt. 4) Alle spillere får bedre øving i posisjonering defensivt og det å vinne ball. 5) Flere spillere får mer kontakt med ballen, noe som gir bedre utvikling av teknisk repertoar. 6) Det gir bedre fysisk trening. ”Det var jammen slitsomt å spille med alle i angrep og alle i forsvar” (jente 10 år). 7) Spillerne lærer hva lagspill handler om, og at alle er viktige for laget. Laget scorer mål og laget slipper inn mål.
Resultater fra analysen av Real Madrid mot Liverpool i UCL finalen 2022 indikerer også at det er store marginer på denne individuelle og kollektive ferdigheten også på toppnivå. The results indicate that Liverpool attacked with all players for more than 70% of their total attacking time during the first half of this match. More, Liverpool defended with all players for 75% of their total defending time. This means that for 30% of their attacking time and 25% of their defending time, they did not utilize their full manpower. Out of the 65 situations where Liverpool did not attack or defend with all players, 43 (66%) were the result of a long ball or a turnover. Although they eventually regrouped and involved all players during some of these sequences, this suggests that the greatest room for improvement in attacking and defending with full manpower comes when teams lose possession or decide to play long balls. https://www.fotballforkids.no/wp-content/uploads/2024/11/BFS-Everyone-attacking-and-defending.jpg
